onsdag 29. februar 2012

Meant to be...

Litt romantikk i anledning skuddårsdagen:

Det var meningen at min kjære og jeg skulle finne hverandre. Hvem kan tvile på det når de ser bildet av gyngestolene våre?


Den blå har Chriss alltid hatt på hytten. Der satt bestemor og skuet utover i havgapet. Den brune har stått hos meg hele livet. Da jeg var liten hadde den akkurat samme blåfarge som den andre! Men med tiden har den vært gjennom ulike faser, bl a en lekker lavendellilla 80-tallsperiode før den engang på slutten av 90-tallet gikk inn i en mørkere voksenfase... Kanskje de to stol-brødrene snart må gjenforenes skikkelig med en felles farge? Forslag?



Ingen tvil om at disse to hører sammen i hvert fall!

Stolene står og holder hverandre kjærlig i hånden på hytten. Og hytten, den begynner å bli ganske koselig etterhvert! Den har de siste årene møysommelig beveget seg fra mørkt furu-mareritt til vår egen lille sommer-idyll. Er fortsatt mange ting vi har lyst til å gjøre, men noen prosjekter må man vel spare til rastløse dager når hus og hage er ferdig?


Det første vi gjorde var å kjøpe ny sofa. Med plass til alle og krok til armkrokkos. Og det første minstejenten gjorde, var å tegne på armlenet med kulepenn... Hvis jeg lar henne tegne litt mer, har jeg da god nok grunn til å snike inn det hvite trekket som min kjære ikke ville ha???

Bildene på veggen er forresten malt av min gode venninne Reidun Bjørke.



Noe av det deiligste med å ha en hytte, er at her kan man ta den helt ut i forhold til alt man egentlig liker, men liksom ikke kan ha hjemme... Så soverommet er malt i fargen Aladdin og den er helt herlig! (Og enda et pluss er at jeg nå ikke drømmer om millioner av furukvist når jeg sover der...)

Det eneste kjipe med soverommet akkurat nå:


Minstemann sover også der... Et lykkelig "hei mamma!" fra en liten hjerteknuser er veldig skjønt, men ikke klokken 0430...

Blir det for gale, kan jeg alltids flytte meg inn på gjesterommet (hvis det ikke er gjester der da). Der inne er det kjempegod plass! Sengen er på størrelse med et gjennomsnittlig skolepennal og rommer både deg, en blyant og et viskelær på en gang!


Resten av hytten må jeg nok gnite på - ellers har jeg jo ikke noe å skrive om i påsken?

Håper alle har hatt en flott skuddårsdag - noen som har fridd? Noen som har fått 12 par hansker? Vurderte å finne på noe, men har ikke plass i gangen til så mange hansker...

:-) AB

mandag 13. februar 2012

Når 2 skal dele rom... Del 2

Når to skal dele rom.....


...hender det rett som det er at de vekker hverandre på tidspunkter hvor det ikke er meningen at man skal være våken.

Når to skal dele rom...


...får mor og far til stadighet besøk i sengen midt på natten av små mennesker med rosa dyner, kosedyr og særdeles urolige sovevaner. Og da blir kvaliteten på søvnen deretter...

Når to skal dele rom....


...blir mor og far desperate og går løs med kubein og slegge på husets siste tilgjengelige hjørne...

Når to IKKE LENGER skal dele rom....


...tilkalles snekkeren med bønn om EKSPRESSLEVERING!

Når to IKKE LENGER skal dele rom....


...har ikke guttene lenger gardiner med perler på, men tøffe små bamser snedig festet med maskuline nøkkelringer (kjappeste gardin-styling ever?).

Når to IKKE LENGER skal dele rom....


...avslutter skjortene sitt naboforhold til rosa kjoler og blonder...

Når to IKKE LENGER skal dele rom....


...er det faktisk LOV TIL å klistre klistremerker på veggen (men denne tillatelsen gjelder selvsagt bare mor...) JIPPI!

Når to IKKE LENGER skal dele rom....


...blir det skapløsning av kjøkkenskap - fordi man bare har så mye dybde, så mye høyde og så mye bredde tilgjengelig - og fordi man MÅ ha en bokhylle mellom skapene... Og fordi lommeboken skriker etter at snekkeren har hatt ekspresslevering....? Men det ble jo veldig bra!

Når to IKKE LENGER skal dele rom....


...får mor og far atter en gang soverommet for seg selv. JIPPI! og vi begynner å ane konturene av et liv hvor det faktisk vil være nødvendig med vekkerklokke. Oh hvilken luksus!

Og gjenerobringen av soverommet er behørig feiret med bestilling av nye nattbord / vegghyller / hus fra Ferm Living. Og hvor godt kjenner dere meg??? Hvilken farge er det på bakveggen i de nye hyllene???

Ha en fin uke! Det nærmer seg vår!
Studio 5 - Oak

søndag 8. januar 2012

Onematepoetikon (eller: boligstyling i kopimaskinens tidsalder)

Svisj, så var julen ute. Hviiin, der var det nye året i gang! Svusj, der fløy der første uken i 2012. Pling, der fikk jeg en god idè (synes i hvert fall jeg).

Som en del av dere vet, så er jeg lærer. Og som noen av dere også vet, så har jeg undervist en god del i norsk. Og som et lite knippe av dere vet, så var jeg også enkelte ganger den eneste som satt våken og klar i forelesningssalen mandags morgen på Høgskulen i Sogn og Fjordane, klar for en deilig økt med norsk grammatikk... Noen har litt særere interesser enn andre...


Likevel, på tross av mitt inntrykk av meg selv som en rimelig oppegående person innenfor faget norsk, kunne mine barn sette meg skikkelig fast her en dag:

"Mamma, vet du hva et onematepoetikon er?", kom det selvsikkert fra et stk datter.
"Hehe, det er ikke et ordentlig ord", kom det like selvsikkert fra moren. Og diskusjonen var i gang...

Gjett om jeg satte kaffen i vrangstrupen da jeg noen få dager senere leste det samme ordet i et leserinnlegg i avisen? Og innlegget var skrevet av et voksent og norskspråklig oppegående menneske! Hvordan kunne et ord, et norsk ord, gå meg hus forbi på denne måten???

Kanossagang til barna. "Du hadde rett, jeg tok feil"...

Vet dere hva et onematepoetikon er??? Opp med hånden de som med hånden på hjertet kan si at de har hørt dette ordet før og kan forklare hva det betyr!

I alle fall, onematepoetikon er blitt en gjenganger her i heimen, og nå preger de stuen vår også. Se bare her:


For de som fortsatt svever i den blå skyen av forvirring, refererer jeg til den alltid like sikre og pålitelige kilden Wikipedia:

"Et lydord, eller, et onomatopoetikon (av gresk onoma, «navn», «ord», og poiein, «skape») er et lydmalende eller lydhermende ord. Det vil si at ordets betydning er lik den lyden som ordet beskriver. Eksempler er ord som buldre, gurgle og suse. Også dyrelyder som ko-ko, mjau og mø er lydord.
Lydmalende ord brukes mye i barnespråk. De er også mye brukt i tegneserier for å beskrive en lyd. Eksempler: Svisj, kremt, dunk og plask."


Lappelampen vår har altså fått et nytt liv etter advent og juletiders snøkrystallprosjekt. Ingen tvil om hva jeg har brukt helgen til i hvert fall: nitidig og gjenstridig samarbeid og småkrangling med scanner/kopimaskin... Og gjennom denne anstrengelsen har jeg også forsket meg fram til følgende revolusjonerende, banebrytende og verdensendrende hypoteser:


1. Det er en klart større andel onematepoetikon i historier om Skrue Mc Duck. Har dette sammenheng med den gamle grinebiterens noe oppildnede temperament?


2. Dersom du føler deg nedfor og håpløs en dag; les Donald!


3. Hvis familien min var en tegneserie, hvem hadde fått flest onematepoetikon, og hvilke ville blitt brukt mest rundt de ulike familiemedlemmene?


Ha en fin uke, alle sammen!

PS: Har fått litt idehjelp fra Ingo Maurers versjon av lampen Zettel's: Bang Boom. Den er tøff!
PS2: Er litt redd for at folk som kommer på middag her ikke lenger klarer å henge med i samtalen fordi de bare leser Donald. Kanskje jeg må henge opp ensfargede lapper neste gang?
PS3: For den skarpe og observante leser som har sett en vesentlig forskjell mellom min overskrift og sitatet fra Wikipedia, vil jeg bare gjøre oppmerksom på at det er lov med begge deler, altså både onematepoetikon og onomatepoetikon. Like riktig begge to. Trodde du kunne arrestere meg nå??


mandag 2. januar 2012

Sjarmerende gamle hus, sa du?

Visst er det sjarmerende med gamle hus! Hus med sjel! Hus med små skjevheter og finurlige løsninger som forteller om en tid som en gang var.



Jovisst er det koselig å pynte opp med lykter og blomster utenfor en gammel og ærverdig fasade.


Og jovisst er det fint med smårutete vinduer og høyt under taket.


Og jovisst kler et gammelt hus både skjeve panelvegger og moderne tapeter. I skjønn forening!


Men neimen om vi synes det er særlig lekkert å finne rester etter tidligere zzzzummende leieboere innunder taket i hele andre etasje... ÆSJ!

Og dette var ikke de største som dukket opp....

PS. Leilighetsbygg utført med pinlig geometrisk nøyaktighet og forkjærlighet for 6-kantede rom i str 2 x 2 cm, bygget av solid tygget trevirke iblandet dronningspytt, gies bort til dem som ønsker å gi sine etterkommere en innføring i vepsebolets fantastiske verden.







onsdag 28. desember 2011

Jeg fikk en dokost til jul...

Ja, du leste riktig. Jeg fikk en dokost til jul. Av min mor. Ja, du leser fortsatt riktig. Og jeg hadde ønsket meg denne dokosten. Ja, du leser fortsatt helt riktig...



Rett nok var dokosten jeg fikk til jul ikke av typen 9 kr på IKEA, lik den som prydet hyllen bak do inntil i dag.. Høyt oppe og akkurat ute av rekkevidde for en viss tidligere omtalt klatremus.




Jeg må jo innrømme at pengene føltes noe bortkastet (eller spylt ned i do om du synes det er et mer passende ordvalg) når den pent murte hyllen bak toalettet ble benyttet til Domestos, Ajax og dokost a la 9 kroner på IKEA. Det var jo her de levende lysene skulle stå, i hyggelig selskap av lekre parfymeflasker, dyre kremer og diamanter - eller noe i den duren..

Så da er det godt å ha en generøs mamma som får orden på sakene! Min kjære mamma spurte i butikken om det virket litt sært og kanskje også en smule fornærmende å gi folk en slik sak i julegave - jeg mener, hallo! En dokost?!? Ekspeditøren kunne berolige min mamma med at tvert imot, denne dokosten stod høyt oppe på mange bryllupsønskelister nå til dags! Gavebordene i bryllupene blir aldri det samme:

Gavebord anno 1990: Lysestaker, dessertfat, kakespader....

Gavebord anno 2011: Dokoster, søppelspann, skittentøyskurv....

Og her ser dere bror boss-spann og søster dokost lykkelig gjenforent på badet vårt:



Er de ikke skjønne sammen??? Og: Er jeg nå kommet i kategorien "den som har alt"? Hva gir man "den som har alt" til jul? Svaret er enkelt: dokost, selvfølgelig! Men til neste jul da??? Hehe, svaret er like enkelt: jeg har jo ett til bad...


Så nå er hyllen over do endelig kommet til sin velfortjente heder og verdighet, og jeg gleder meg til å feire nyttår og la gjestene mine besøke byens reneste og mest gjennomførte do!



BIRTHEMOR ØNSKER DERE ALLE ALT GODT I DET NYE ÅRET, OG MÅTTE DERE ALLE NYTE MANGE GODE STUNDER MED EN GOD BOK PÅ ET SKINNENDE RENT DO! GODT NYTT ÅR!

torsdag 22. desember 2011

Hvor?!? Hvor?!? Hvor?!?

Årets korteste blogginnlegg:


Hvor? Hvor? Hvor?

Hvor plasserer man et pepperkakehus når man har et stk liten klatremus i hus???


God jul alle sammen!

fredag 9. desember 2011

Nok er nok!

I venneflokken min har det vært en aldri så liten baby-boom i høst. Og i et veldig godt øyeblikk tenkte jeg at jeg skulle sy teppe til den første babyen, og den neste, og den neste, og den neste...


Teppene ble veldig fine, men på tross av at  jeg valgte den raske varianten med kvadrater fremfor intrikate mønstre og detaljer, så har det jo tatt sin tid....


Teppene er satt sammen av nye stoffer fra butikken, av bestefars gamle melsekker, av bestemors kjoler og forklær osv. Lurer på om søskenbarna mine får bestemor-flashback når de ser babyene sine i teppene... (Note to self: Spørre søskenbarn om mulige bestemor-flashback).


Siste syrunde gikk til min venninnes lille tvillinggutt og tvillingpike. Og helt ærlig folkens? Nå er det nok babyer for en stund, ok? Symaskinen er pakket vekk og syrommet er blitt gutterom for husets 8-åring. Så nok er nok! Blir det flere bebiser de neste månedene, så blir det kjøpegaver! Teppene til Benetton er f eks veldig søte...



Så til alle venner som kunne tenke seg flere barn: Vil du ha hjemmelaget gave fra denne fronten, da bør du i hvert fall vente til vårsolens varme stråler sender meg en god dose energi!

God advent!