mandag 18. april 2011

Kamelsex og canacan-dansere...

Haha! Visste at den overskriften ville lokke deg til å lese!

For en liten tid tilbake hadde vi oss en herlig tur til varmere strøk. Vekk fra snø og kulde! Ettersom vi er en familie med etterhvert ganske mange små mennesker som skal ha både mat, pass og underholdning, valgte vi en skikkelig charter-getto med all inclusive, bamse-show og så mye is man kunne ønske seg. Helt perfekt!

I ettertid synes jeg jo det er ganske fascinerende at vi kunne tilbringe 2 uker i Spania nesten helt uten å treffe en eneste spanjol (med unntak av cancan-danserinnen som mimet til western-låter i cowboy-parken...), men sol ville vi ha og sol fikk vi - så da får man vel være fornøyd med det?




Nå er vi vel hjemme og til min store glede begynner gradestokken også her å krype betryggende langt vekk fra de blå tallene. Og hjemme i huset vårt kan vi kose oss med bilder fra de herlige dagene i varmen , som for eksempel bildet av meg og barna og en skikkelig skjønning av en gul pytonslange... Turistjippo? Ja! Men ganske morsom likevel!

Og morsomme kan jo en del souvenirer være også.. Eller? Hva med et fint lite esel som gir deg en og en fyrstikk pent servert ut av bakenden? Eller t-skjorter med kamel-elskov på 25 ulike måter? For ikke å glemme søte små porselensfigurer som trekker ned buksa si hvis du trykker dem på hodet?

Man kan jo lure på hva de tenker om turister de som lager alle disse lekkerbiskenene, eller hvem det egentlig er som kjøper alle disse prydgjenstandene? For jammen selger de!

Min eldste datter tok seg en tur og handlet litt for lommepengene sine, så på rommet hennes står det nå en fin samling skjell med hatter og øyne på:


Det herlige med skillpaddefamilien er at moren til den lykkellige eier (red.mrk: meg) kjøpte HELT LIK da hun var på ferie i det store sydenlandet en gang på det glade 80-tallet! Aner vi tendenser til samme smak som mamma? Bra det, jenta mi! :-)

Selv er jeg jo blitt litt særere i smaken med årene, og ofte kommer det ting hjem i kofferten min som du gjerne ikke finner i så veldig mange andre kofferter. Denne gangen gikk turen til GranCanaria. Vi leide minibuss (ettersomm familien har vokst ut av normale leiebiler..) og så oss litt rundt på øyen.

I Guayadeque-dalen kunne vi se nærmere på en boligform som fascinerte meg på samme tid som den forsterket mitt hjerte for huset vårt hjemme: her bor folk nemlig fortsatt i huler! Må kanskje skuffe deg litt, for de satt ikke på steingulv rundt bålet kledd i skinnfeller...




Her var både strøm og vann og moderne kjøkkeninnredninger. Mistenker forøvrig at dagens huleboere mottar en viss offentlig støtte ettersom det gikk en skiltet turiststi like forbi husene deres...

I ett av husene fant vi en liten souvenirsjappe.



Som du kan se på bildet, hadde de mye lekkert der... Og én ting bare måtte jeg ha: En sjarmerende vindskjeiv bøtte laget av gamle olivenoljekanner! Her var det mange fluer i en smekk:
1. Støtte lokalbefolkningen, for huleboere må også ha mat på bordet.
2. Minne fra ferien som ikke er masseprodusert i Kina.
3. Kul interiørting som ingen (nesten) andre har.
4. Redesign = stadig like politisk korrekt.
For et kupp!

Så nå pryder bøtten kjøkkenbenken vår (den tok bare opp halve den ene kofferten, men med sokker og truser oppi ble det ikke så ille likevel).


Og dagens moral er som følger:
Reiser og ferier er ypperlige anledninger til å unne seg noe nytt til hjemmet. Ikke bare sitter pengene gjerne litt løsere da, men her kan du gjerne også finne noe som ikke alle andre har, og noe som minner deg om solskinnsdager og glede en trist novemberdag. Klart man kan dra på IKEA eller Bohus og investere i sesongens puter og lysestaker, men det som varer og som du har stående framme lenge, er oftest det som har en betydning for deg - utenom bare det å være pent å se på. Bøtten min er kjempekul!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar