Onematepoetikon (eller: boligstyling i kopimaskinens tidsalder)

Svisj, så var julen ute. Hviiin, der var det nye året i gang! Svusj, der fløy der første uken i 2012. Pling, der fikk jeg en god idè (synes i hvert fall jeg).

Som en del av dere vet, så er jeg lærer. Og som noen av dere også vet, så har jeg undervist en god del i norsk. Og som et lite knippe av dere vet, så var jeg også enkelte ganger den eneste som satt våken og klar i forelesningssalen mandags morgen på Høgskulen i Sogn og Fjordane, klar for en deilig økt med norsk grammatikk... Noen har litt særere interesser enn andre...

Likevel, på tross av mitt inntrykk av meg selv som en rimelig oppegående person innenfor faget norsk, kunne mine barn sette meg skikkelig fast her en dag:

"Mamma, vet du hva et onematepoetikon er?", kom det selvsikkert fra et stk datter.
"Hehe, det er ikke et ordentlig ord", kom det like selvsikkert fra moren. Og diskusjonen var i gang...

Gjett om jeg satte kaffen i vrangstrupen da jeg noen få dager senere leste det samme ordet i et leserinnlegg i avisen? Og innlegget var skrevet av et voksent og norskspråklig oppegående menneske! Hvordan kunne et ord, et norsk ord, gå meg hus forbi på denne måten???

Kanossagang til barna. "Du hadde rett, jeg tok feil"...

Vet dere hva et onematepoetikon er??? Opp med hånden de som med hånden på hjertet kan si at de har hørt dette ordet før og kan forklare hva det betyr!

I alle fall, onematepoetikon er blitt en gjenganger her i heimen, og nå preger de stuen vår også. Se bare her:

For de som fortsatt svever i den blå skyen av forvirring, refererer jeg til den alltid like sikre og pålitelige kilden Wikipedia:

"Et lydord, eller, et onomatopoetikon (av gresk onoma, «navn», «ord», og poiein, «skape») er et lydmalende eller lydhermende ord. Det vil si at ordets betydning er lik den lyden som ordet beskriver. Eksempler er ord som buldre, gurgle og suse. Også dyrelyder som ko-ko, mjau og mø er lydord.
Lydmalende ord brukes mye i barnespråk. De er også mye brukt i tegneserier for å beskrive en lyd. Eksempler: Svisj, kremt, dunk og plask."

Lappelampen vår har altså fått et nytt liv etter advent og juletiders snøkrystallprosjekt. Ingen tvil om hva jeg har brukt helgen til i hvert fall: nitidig og gjenstridig samarbeid og småkrangling med scanner/kopimaskin... Og gjennom denne anstrengelsen har jeg også forsket meg fram til følgende revolusjonerende, banebrytende og verdensendrende hypoteser:

1. Det er en klart større andel onematepoetikon i historier om Skrue Mc Duck. Har dette sammenheng med den gamle grinebiterens noe oppildnede temperament?

2. Dersom du føler deg nedfor og håpløs en dag; les Donald!

3. Hvis familien min var en tegneserie, hvem hadde fått flest onematepoetikon, og hvilke ville blitt brukt mest rundt de ulike familiemedlemmene?

Ha en fin uke, alle sammen!

PS: Har fått litt idehjelp fra Ingo Maurers versjon av lampen Zettel's: Bang Boom. Den er tøff!
PS2: Er litt redd for at folk som kommer på middag her ikke lenger klarer å henge med i samtalen fordi de bare leser Donald. Kanskje jeg må henge opp ensfargede lapper neste gang?
PS3: For den skarpe og observante leser som har sett en vesentlig forskjell mellom min overskrift og sitatet fra Wikipedia, vil jeg bare gjøre oppmerksom på at det er lov med begge deler, altså både onematepoetikon og onomatepoetikon. Like riktig begge to. Trodde du kunne arrestere meg nå??