Jeg fikk en dokost til jul...

Ja, du leste riktig. Jeg fikk en dokost til jul. Av min mor. Ja, du leser fortsatt riktig. Og jeg hadde ønsket meg denne dokosten. Ja, du leser fortsatt helt riktig...

Rett nok var dokosten jeg fikk til jul ikke av typen 9 kr på IKEA, lik den som prydet hyllen bak do inntil i dag.. Høyt oppe og akkurat ute av rekkevidde for en viss tidligere omtalt klatremus.

Jeg må jo innrømme at pengene føltes noe bortkastet (eller spylt ned i do om du synes det er et mer passende ordvalg) når den pent murte hyllen bak toalettet ble benyttet til Domestos, Ajax og dokost a la 9 kroner på IKEA. Det var jo her de levende lysene skulle stå, i hyggelig selskap av lekre parfymeflasker, dyre kremer og diamanter - eller noe i den duren..

Så da er det godt å ha en generøs mamma som får orden på sakene! Min kjære mamma spurte i butikken om det virket litt sært og kanskje også en smule fornærmende å gi folk en slik sak i julegave - jeg mener, hallo! En dokost?!? Ekspeditøren kunne berolige min mamma med at tvert imot, denne dokosten stod høyt oppe på mange bryllupsønskelister nå til dags! Gavebordene i bryllupene blir aldri det samme:

Gavebord anno 1990: Lysestaker, dessertfat, kakespader....

Gavebord anno 2011: Dokoster, søppelspann, skittentøyskurv....

Og her ser dere bror boss-spann og søster dokost lykkelig gjenforent på badet vårt:

Er de ikke skjønne sammen??? Og: Er jeg nå kommet i kategorien "den som har alt"? Hva gir man "den som har alt" til jul? Svaret er enkelt: dokost, selvfølgelig! Men til neste jul da??? Hehe, svaret er like enkelt: jeg har jo ett til bad...

Så nå er hyllen over do endelig kommet til sin velfortjente heder og verdighet, og jeg gleder meg til å feire nyttår og la gjestene mine besøke byens reneste og mest gjennomførte do!

BIRTHEMOR ØNSKER DERE ALLE ALT GODT I DET NYE ÅRET, OG MÅTTE DERE ALLE NYTE MANGE GODE STUNDER MED EN GOD BOK PÅ ET SKINNENDE RENT DO! GODT NYTT ÅR!

Hvor?!? Hvor?!? Hvor?!?

Årets korteste blogginnlegg:

Hvor? Hvor? Hvor?

Hvor plasserer man et pepperkakehus når man har et stk liten klatremus i hus???


God jul alle sammen!

Nok er nok!

I venneflokken min har det vært en aldri så liten baby-boom i høst. Og i et veldig godt øyeblikk tenkte jeg at jeg skulle sy teppe til den første babyen, og den neste, og den neste, og den neste...

Teppene ble veldig fine, men på tross av at  jeg valgte den raske varianten med kvadrater fremfor intrikate mønstre og detaljer, så har det jo tatt sin tid....

Teppene er satt sammen av nye stoffer fra butikken, av bestefars gamle melsekker, av bestemors kjoler og forklær osv. Lurer på om søskenbarna mine får bestemor-flashback når de ser babyene sine i teppene... (Note to self: Spørre søskenbarn om mulige bestemor-flashback).

Siste syrunde gikk til min venninnes lille tvillinggutt og tvillingpike. Og helt ærlig folkens? Nå er det nok babyer for en stund, ok? Symaskinen er pakket vekk og syrommet er blitt gutterom for husets 8-åring. Så nok er nok! Blir det flere bebiser de neste månedene, så blir det kjøpegaver! Teppene til Benetton er f eks veldig søte...

Så til alle venner som kunne tenke seg flere barn: Vil du ha hjemmelaget gave fra denne fronten, da bør du i hvert fall vente til vårsolens varme stråler sender meg en god dose energi!

God advent!

Supersøndag....

Hører rykter om at 1. søndag i advent er bloggernes supersøndag. Masse ny pynt og stash innbyr til haugevis av bilder som vi vil dele med våre kjære lesere (jepp, alle dere ti faste leserne mine...). Her hos oss er det ikke fullt så enkelt:

Hvordan kan man pynte til advent når man har en klatremus på 14 måneder i hus???

Svaret er like så selvsagt som det er genialt: i høyden så klart! Og da er det godt å ha et piano (helt til klatremus finner ut at det går an å klatre på det også, men det har han - bank i bordet - ikke kommet på enda).

Englene er bastet og bundet til lysestakene slik at de ikke skal rømme nedover og havne i klørne på farlige små banditter...

Ved siden av englene finner vi husets julekrybbe, med engel og sauer og gjetere og vise menn og alt som hører med. Kjøpt i en lekebutikk på Lanzarote. Typisk Birthemor, tenker du vel nå...

Enda mer typisk for Birthemor, er jo det faktum at de geniale funnene som hun drar med seg i kofferten fra fjernere himmelstrøk (og gjerne må betale overvekt for også), har en lei tendens til å dukke opp i butikker i Birthemors egen by like etterpå. Denne julekrybben har de på Alveslottet i Gågaten....

Enda høyere enn pianoet henger vår elskede lappelampe (som ikke er hjemmelaget, men designet av Ingo Maurer og heter Zettel's blant voksne). Den har blitt adventifisert i anledning dagen i dag, og hele familien har blemmer på tomlene etter saksegnag. Men det ble jo ganske koselig! Og familien hadde en hyggelig stund sammen (inntil alle var lei og mor satt igjen og klippet så papiret sprutet)

La oss for alt i verden håpe at vår lille klatremus ikke oppdager underholdningsverdien i å slenge seg i lamper. O skrekk!

Alle møblerte hjem har selvsagt en adventsstake. Her hadde jeg jo håpet at jeg kunne sette inn et bilde av min nye drømmelysestake fra Ferm Living, men ettersom den hadde en pris som nærmet seg faretruende et 4-sifret beløp, så får den gode gamle slitte staken vår duge en sesong til. Et noe ufrivillig shabby chic innslag. Kanskje drømmestaken kommer på salg i januar? Det er jo lov å håpe...

Så nærmer vi oss veis ende i mitt bidrag til bloggernes supersøndag. Ønsker dere alle en god adventstid, og håper at alle dere som deler min skjebne (altså med en klatremus i hus) husker på å nyte de fredelige øyeblikkene som finnes til å nyte en kopp gløgg (og hvis barnet sover, kan den til og med være varm og hvis det er lørdag kan den til og med lages med rødvin) og krype opp i sofaen og lese en god bok (som du må skynde deg med å lese ferdig før minsten har revet ut de siste tre sidene - akkurat de sidene hvor hele løsningen på krimgåten stod...)

Lurer forresten på hvordan det skal gå med juletreet vårt i år... Forankre det til en krok i taket? Gjerde det inn?

Favoritter for øyet og hjertet...

I dag er minstemann syk og mor er hjemme fra jobb. Stort sett hele natten ble brukt til å bysse på liten gullklump med vondt i øret, så mor tenkte optimistisk at når gullet tar en formiddagslur, da skal mor også hilse litt på en hodepute. Men slik gikk det altså ikke...

Vi har en fotballbane nedenfor huset. Trenger jeg å si noe mer? Stort sett er det ikke en lyd derfra på dagtid, men:

• den ene gangen den siste skuddårsperioden jeg var på byn og kom hjem seeeeent, gjett om det var cup på banen fra klokken åtte om morgenen???
• når mor har sovet 1 - en - time siste natten og er desperat etter en lur, da er det hva på banen? Cup selvsagt...

Idrett er fint, men de vet da virkelig å velge sine tidspunkt.

Jaja, så får man bedrive tiden med noe annet da. Ettersom jeg ikke er noen storforbruker av fløte og sukker i kaffen, tenkte jeg at bestemor og bestefars gamle fløtesett kunne få et nytt liv:

Så nå bor de på badet og passer godt på mors vakre juggelarmbånd...

Fine å se på er de og!

Men jeg må jo innrømme at det er noe som slår alle de fine gamle tingene og moderne design-duppedittene våre, og det er selvsagt det som varmer en mors hjerte aller mest:
BARNAS KUNSTVERK!

Hva kan vel måle seg med keramikkfugler produsert av en 5-åring og en 8-åring, men tungen rett i munnen og en dyp konsentrasjonsrynke i pannen? De er fantastiske! -synes jeg...

Eller hva med selvportrett av gutt 3,5 år? Du skal lete lenge etter et så bra ansiktsuttrykk som dette:

Disse skjønningene her er en viktig del av husets mest betydningsfulle krydder, og mens designting og motegreier kommer og går, så er mine venner fuglene og selvportrett der for alltid.

Jeg har forøvrig, som noen av dere kanskje har merket, en tradisjon for å vise frem de mindre flatterende sidene av huset vårt - hovedsaklig for å gi dere, kjære lesere, en moralsk støtte i hverdagen blant manglende listing og umalte vinduskarmer.

Dagens moral er derfor som følger:
Forsikre deg om at ingen deler av veggen er bærende FØR du begynner å rive den, ellers ender du opp med barnerom som ser ut som dette:

Ha en fin høstuke!
PS. Minstemann er på bedringens vei og, uavhengig av at han er veldig søt, så gleder mor seg til å gå på jobb i morgen - det er mer slitsomt å være hjemme med en 13 måneder gammel klatremus!

Fotballkamper betyr.....

Fotballkamper betyr usigelig spenning for noen.
Fotballkamper betyr usigelig kjedsommelighet for andre.
Fotballkamper betyr ingen tilgang til tv'en for andre igjen (særlig når man har glemt fjernkontrollen til den andre dekoderen på hytten og et av barna har skrudd lyden av på mystisk vis ved å sparke i den med føttene...).

Fotballkamper betyr tid til å gjøre det man egentlig har hatt lyst til å gjøre lenge, men ikke fått gjort fordi man ligger som et slakt på sofaen hver kveld...
Fotballkamper betyr bluseproduksjon til minstejenten!

Fin eller?

Blusen kom til verden av den enkle grunn at jeg så dette helsøte stoffet i butikken og bare MÅTTE lage noe av det. Min skjønne prinsesse pakket inn i barndommens glansbilder!

Og for å holde meg sånn noenlunde innenfor mitt politisk korrekte image, tross nykjøpt stoff (som attpåtil er kjøpt bare for å kjøpes uten noe egentlig og reellt behov), er blusen pyntet med oldemors heklerier, stoffrester fra stuegardinene og en knapp fra en gammel jakke. Håper det er tilfredstillende...

Og sånn helt på tampen: hvor blir det av nyhetssendinger og viktigere ting som f.eks serien jeg liker å se på når det er kamp på tv???? Jeg går og legger meg i protest!

Sov godt! Håper forresten at blusen passer - og at dem meget bestemte lille prinsessen faktisk vil gå med den....

(Håper forresten også at det ikke skjer med blusen som med buksen forleden dag, etter en aketur uten snø:

...i så fall risikerer beboerne på Landås å høre et høyt og skingrende skrik fra Kanonhaugen-området... Helt til jeg trekker pusten og kommer på at jeg buzzer jo fortsatt for Vanish og har vaskerommet fullt av vidundermidler. Og buksen? Den er gullende ren og knallrosa som da den var ny!) 

And the winner is...

And the winner is....

ME  /   MOI  /  MEG !!!!!!!!!!!!

Finnes det noe mer motiverende her i verden enn ros og skryt? At folk synes du er flink og at det du gjør er bra? Selv er jeg nok av typen som svarer "hva, denne gamle fillen her?" når folk kommenterer at jeg er stilig kledd en dag, men folkens, sannheten er, bak den jantelov-pregede fasaden: Jeg ELSKER å få skryt! Hvem gjør vel egentlig ikke det? Hvem retter seg ikke litt ekstra i ryggen og trekker munnvikene et diskret lite hakk oppover etter en fin uttalelse fra andre?

Nå er det skrivekløen min som har rettet seg i ryggen et aldri så lite (jantelov igjen... Les: digert) hakk:

BIRTHEMORS BLOGG HAR VUNNET EN AWARD!

JIPPIJIPPIJIPPIJIPPIJIPPI!

Kjære Blomsterstjernen: Tusen takk! Jeg er både beæret, rørt og glad - og bittelitt irritert også... For ingenting er gratis her i verden....

Sammen med den høyt ønskede awarden, følger det nemlig en utfordring:
- svare på 5 krevende spørsmål
- gi awarden videre til 5 blogger med under hundre følgere.
Og siden man er award-winner, bør jo dette også gjøres på en måte som er en award-winner verdig... Hmmm...

Tar meg (som vanlig) noen små friheter og velger å utforme intervjurunden som en takketale i god Hollywood-stil (dette blir vel det nærmeste jeg noensinne kommer å vinne en Grammy), temaene fra de omtalte spørsmål kommer uthevet i diskret sjokkrosa:

                                       


OMG! This is absolutely fantastic! First of all I want to send my thanks to my mum and her inspiration when she hang over skulderen min og truet med både det ene og det andre i oppveksten hvis jeg ikke gjorde leksene mine skikkelig. Uten denne kadaverdisiplinen hadde jeg trolig blitt en latsabb og en slaur og hadde aldri begynt å skrive. Og om jeg likevel hadde begynt å skrive, så hadde tekstene mine vært full av skrivefeil, paranteser, overflødige punktum og ufullstendige setninger (wops, 3 av 4 sistnevnte stemmer visst overens med dagens virkelighet....). So thank you, mum! 

I also have to thank alle dere fantastiske overskuddsmennesker som blogger uti denne verden. Jeg var godt voksen før jeg skjønte hvilke fantastiske muligheter som lå der ute i internettet, tenk; en mulighet til å lire av seg den ene moralpreken etter den andre, og ingen som moraliserer tilbake og retter på meg! Heaven! Ensporet som jeg til en viss grad er, så følger jeg nok helst interiørblogger , men stikker da innom venner og kjente, butikkblogger, syblogger osv. Men må vel kanskje innrømme at i en hektisk (og selvopptatt) hverdag, så er jeg mest opptatt av min egen blogg.... So thank you, all you bloggers out there! By the way, blir også litt ispirert av alle de perfekte hjemmene som finnes der ute - gir meg ekstra lyst til å vise verden at alt har flere sider.... Derfor skal dere nå få se et bilde fra stuen vår klokken 1758 i ettermiddag. Værsågod, ærligheten skal seire!



Please notice the ultra cool car my son got for his first birthday last week! Toys worthy the child of a star like me...

I would also like to thank the fashion gurus from the 1980's and the colours they all made us love. I'm still stuck with pink, dog i en noe mer støvet rosaversjon, kombinert med hvitt, brunt og en dash lilla....



To celebrate this award, I would like to go to China, Peru, Cuba or Tanzania. It is also en skam at en berømthet som meg aldri har vært i Italia. Min tidligere omtalte mamma hadde en storartet karriere på det glade 80-tallet i Tjæreborg reiser, så undertegnede har mer eller mindre fått sydenferier inn med morsmelken, men Italia ble liksom hoppet over underveis? Why? Kun min mor kan svare på det. Eller kan hun egentlig det? Kiss and love i Roma står derfor også høyt på listen!



Considering my background as hardbarka charterturist, må jeg innrømme at Selskapsreisen 1 er uslåelig. Kan filmen utenat og ler like mye hver gang (okey då, sovnet halvveis i filmen sist, men likevel!).

And of course, last but not at all least, thank you to my love who sits lonely, but patiently in the living room mens jeg lirer av meg interiørmas, sladder og moralprekener i tide og utide (nå er han forøvrig vant til å sitte alene, for vanligvis sover jeg som en stein ved siden av ham, but still, darling, I love you, you are the best)!  

So thank you all and enjoy the rest of the show!

Vet ikke helt hvor lenge jeg hadde vart i Hollywood....

Så var det over til min utdeling av favoritt-blogg prisen. Og vinnerne er, i tilfeldig rekkefølge:

Fjordlykke: http://www.fjordlykke.no/
(Herlig retro og koselige hverdagssnutter)

Millie-moi: http://milliemoi.blogspot.com/
(Skjønne Fjordlykkes skjønne kusine)

Et guttehjem: http://etguttehjem.blogspot.com/
(God venninne med gode tekster, dønn ærlig slik alle trøndere er)

Ohelene syr: http://www.ohelene.net/blog
(Deilige jordnære prosjekter fra en firebarnsmamma. Kan hun, så kan jeg!)

Og nummer fem? Klarer ikke å bestemme meg! Ville egentlig gi den til deg, Marit, men finner ikke igjen hagebloggen din! Leter og leter og leter og den som leter skal finne....

Dette var nok det lengste blogginnlegget i Birthemors historie? Gratulerer til alle vinnerne, og også en hjertelig takk og gratulasjon til alle dere som faktisk har holdt ut gjennom hele teksten.

I love U all! 

Om å trekke pusten...

Livet mitt føles ganske hektisk for tiden. Tenkte du skulle få et lite innblikk i en firebarnsmors hverdag, men for at det skal få den rette virkningen må du love høyt og høytidelig at du kun trekker pusten på anviste steder i neste avsnitt:

Here we go! Torsdag-1648-presser-litt-halvkjip-middag-i-ungene-samtidig-som-jeg-stryker-ny-kjole-etter-at-nest-yngste-sprutet-youghurt-på-den-forrige-leter-så-fortvilet-gjennom-skapet-etter-tights-uten-yoghurt-det-ender-med-strømpebukse-nesten-hullfri-1703-hiver-meg-i-bilen-litt-forsinket-siden-min-kjære-selvsagt-ikke-kom-hjem-i-tide-(her kan du trekke pusten med et påfølgende sukk og si: 'mannfolk, altså')-1718-i-bilen-på-vei-til-møte-på-jobb-fin-musikk-i-bilen-men-treg-traktor-rett-foran-tror-det-er-en-Massey-Ferguson-blå-1723-traktor-blinker-inn-til-siden1724-ånei!-glemte-jo-å-spise-middag-selv!-1726-svinger-inn-på-butikken-for-å-kjøpe-en-pose-nøtter-1731-ute-på-veien-igjen-traktor-foran-bilen-blå-1743-parkerer-på-jobb-1745-på-møte-våt-i-håret-siden-paraplyen-ligger-i-gangen-hjemme-(trekk pusten nå)-2025-på-vei-hjem-ingen-traktor-stuper-i-seng-nedtelling-10-9-8-7-6-zzzzzzzzzz....-(trekk pusten)

Fredag-0730-leverer-ett-barn-0737-løper-til-bilen-0743-leverer-ett-til-barn-0751-løper-til-bilen-0755-kø-på-Paradis-0758-kø-på-Paradis-0801-kø-på-Paradis-0803-grønt-lys-på-Paradis-(trekk pusten lettet nå)-0842-på-vei-inn-i-kurslokale-på-Os-og-døren-knirker-HØYT-og-jeg-er-12-minutter-for-sent-ute.....

Og slik fortsetter det. Etter kurset fredag (ferdig 1500) dro jeg hjem for å hente eldstejenten og Tweens-gjengen for å kjøre dem til Stord, innom noen gode venner når jeg først var på Stord og så hjem igjen i 23-tiden. Og dette var en helt vanlig dag... Er det rart det blir få blogginnlegg for tiden?

Men har man en ledig time og kroppen er vant til et sånt tempo, så rekker man utrolig mye:

Smatt ut på Stoff og Stil i formiddag (mellom klokken 1127 og 1236 hvis du lurte), så nå har endelig de runde putene fått innerputer og Eames-stolene våre er blitt skikkelig flotte:

Flotte var de jo fra før, men klart det gjør seg med noe mykt under stumpen når man spiser sin middag...

Senere på dagen hadde jeg 13,5 ledige minutter, og fikk satt i gang med produksjonen av nye melsekkspisebrikker til spisebordet:

Med lomme til bestikk og greier! (Ser at jeg burde strøket den før jeg tok bilde, men det er faktisk grenser for hva selv jeg rekker på 13,5 minutter).

Og på de nevnte 13,5 minutter rekker man bare å lage én enslig spisebrikke, så da passet det jo bra at jeg kjøpte med meg en ny voksduk når jeg først var på Stoff&Stil i formiddag.

Barna i huset lurte på om vi hadde fått nytt bord sist de kom hjem og så det uten voksduk...

Når det begynner å bli kaldt og surt ute, pleier jeg å finne frem de deilige villsauskinnene som vi har liggende og ha dem i sofaen. De er der for å varme blåfrosne tær (les: mine tær, mannen sitter barfot hele året), men denne gangen kom skinnene frem litt før normert tid. Ikke fordi jeg fryser. Ikke fordi de skal pynte mer enn vanlig. Men fordi husets nestyngste spiste sjokolade med karamell i til lørdagsgodt. I den hvite sofaen.

Selv om jeg, som jeg selv har sagt, er vant til et høyt tempo, så vasker jeg altså ikke sofaer en lørdagskveld! Så nå blir det spennende å se om Vanish holder det de lover og fjerner sjokoladen i morgen før du rekker å si 'hva sa jeg om småbarn og hvit sofa???' Du skal få rapport i morgen om hvordan det gikk.

Har i alle fall nok Vanish...

PS. Verver deg gjerne til Buzzador (der hvor Vanishen kommer fra) og har prøver til deg også om du vil ha.
God helg! Nå skal i hvert fall jeg trekke inn både pusten og duften av et godt glass rødvin. :-)
PS2. Søndag etter leggetid: WOW! Alle hvit-sofa-og-småbarn-skeptikere der ute, denne er til dere: gå hem og gjem dokkar bak de mørke og spraglete møblene dokkars! Som ved et trylleslag er sjokoladen borte og sofaen vår er igjen hvit/white/blanc/blanco/weiss/valkoinen/wit! Vanish funket som bare det!

Det står skrevet....

Det står skrevet litt av hvert både her og der rundt om i dette huset, på tavler, huskelapper, i overfylte bokhyller, på veggene, på kjøleskapet, inni kjøleskapet, på dørene... Egentlig er det sånn at den tidligere omtalte bloggtørken fortsatt råder,  men denne var så fin at jeg bare måtte dele den med dere:

Med fire barn og en fotballdommer i huset, så passet dette skiltet perfekt!

Og når vi er inne på "gjemte" budskap rundt om i huset, så kan vi jo ta en sving nedover trappen vår (oppover har vi gått før og da så vi på klistremerkene under trinnene, så nå går vi altså nedover):

Hvis du ikke er for opptatt av å se ned og passe på at du ikke snubler i leker, klær, hårstrikk og andre hindringer som til tider kan befinne seg i en barnefamilietrapp, bør du løfte blikket litt og kanskje du legger merke til den koselige julegaven jeg fikk av bestisen til jul, godt plassert oppunder loftstrappen:

Må forresten nevne at vårt mystiske bokstavspøkelse har vært på ferde også her. Bare se:

Merkelige greier...

I vinduene på soverommet har vi en A og en B og en C. De som kjenner oss sånn forholdsvis godt vet at det ikke er fordi vi er så glade i alfabetet, men at det er forbokstavene i navnene våre. I alle fall, jeg hadde kjøpt bokstavene som en hyggelig og romantisk gest til min kjære, men romantikken fikk seg en aldri så liten knekk når det viste seg at jeg hadde vært litt for kjapp i butikken og dermed hadde rasket med meg en A og en B og en....
G.... "Hvem er G?" undret min noe forvirrede bedre halvdel...

Kunne kanskje plassert dem i gangen ved siden av veskene mine og skrevet BAG? Tja... G'en er uansett byttet og nå står A, B og C lykkelig og romantisk tett sammen i vinduskarmen. Ikke plass til noen Georg eller Gregor eller Gorm her i gården! ;-) Og dagens moral er gode gamle slageren:

Hastverk er lastverk, folkens!

Ha en fin uke!

Tørketid

Her er det tørke. Bloggtørke. Ingen nye prosjekter på gang. Ingen merkelige påfunn å skrive om.

Why? Why? Why?

Forklaringen er såre enkel: Birthemors deilige fødselspermisjon har tatt slutt og hverdagen og jobblivet har innhentet henne hardt og brutalt! Tidlige morgener, og påfølgende tidlige kvelder (dvs sovne på sofaen lenge før ni-nyhetene i det hele tatt er ferdig planlagt hos NRK). Ikke lett å blogge i søvne..

                  ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ............

Mens vi venter på at Birthemors kropp og hode venner seg til sitt nye liv, så oppfordres dere alle til å tenke på alle de andre som lider av sult og tørke (og den er atskillig verre enn Birthemors luksustørke), og ta en oppringing eller ti til Røde Kors sin nødhjelpstelefon og gi 200 kroner (eller mer) til de sultrammede på Afrikas horn:

Gi 200 kr ved å ringe Røde Kors gavetelefon 820 44 000, sende SMS HJELP til 2090 (200 kr) eller benytte kontonummer 8200 01 90000

http://www.rodekors.no/giher

Og så håper jeg dere alle nyter kommende høstkvelder med velsignet mye regn strømmende nedover rutene i det varme og trygge hjemmet ditt! Vi er heldige!

Hjemme-evolusjon...

Nåja. Evolusjon var kanskje en liten smule overdrevet. Revolusjon blir trolig også litt i overkant. Men NOE har skjedd...

Slik så det ut her inntil ganske nylig (dvs i natt...):

Hvitt, hvitt og hvitt. Slik er det altså ikke lenger, for etter noen intense timer med saks og symaskin en ensom lørdagskveld har stuen gått gjennom en lyn-evolusjon og ser for øyeblikket slik ut:

Brunt pledd, brune puter, mønstrede gardiner (med BLONDE på til og med!), etc etc.. Og dette hjemme hos damen som tidligere bare i ytterste nødstilfeller kunne strekke seg til å henge opp noen svært stramme lamell-gardiner! Det er visst ikke bare stuen som har gått gjennom evolusjonen.... Men misforstå meg rett, folkens: Jeg elsker altså fortsatt hvitt! Hvis ikke vegger og møbler og stash og sånt var hvitt, så kunne jeg jo ikke (r)evolusjonert stuen på noen stakkarslige kveldstimer, og i evolusjonsaktig modus kaste ut alt av lilla (survival of the fittest - lilla har fått regjere litt for lenge her og må nå vike plassen for større, sterkere og villere brun).

I skrivende stund sitter husets mann på flyet på vei hjem fra fotballdømming i en by i sørlige deler av landet, og han aner fred og ingen fare. Hva tenker han, mon tro, når han kommer hjem og forventer å se huset slik han forlot det??? Håper han blir glad...

Og håper han ikke blir for sjokkert over....

...puten med "diskret" hjortemotiv... (Skulle egentlig trykke "å søke skogens ro", men hverken å eller ø fantes i det ikke-norskproduserte stempelsettet mitt... Vurderte å skrive noe på fransk, det klinger liksom bedre da, men jeg er jo strengt tatt ikke fransk. Så da så.)

Håper også at han ikke blir rystet over bordduken som ganske enkelt er en gammel melsekk fra bestefar:

Sammen med bestemors skinnende blanke brett (pusset i dag med sølvpuss som ikke luktet så veldig miljøvennlig...), så ble det ganske så bra!

Håper heller ikke at han blir opprørt og river seg i håret ("hehe" fra de som vet hvordan mannens "hårsveis" er...) over at melsekkene har spredd seg (som i evolusjons-teorien) utover enda flere steder i stuen (=spredning av arten):

På den annen side: han er jo mann.... Kommer han egentlig til å legge merke til at noe er forandret???

Jeg er i hvert fall veldig fornøyd med vår nye og lune høsthule-look (og satser selvsagt på at han også blir det!), så nå kryper jeg under pleddet (det tykke brune) og nyter en deilig kaffe (brun den også). Jeg er klar!

Let the autumn come!