Stål
Betong:
Og glass:
I den ultimate drømmen, skulle disse tre elementene settes sammen til drømmehuset med stor D, for eksempel noe a la dette:
Men så har det altså skjedd noe på veien... Fra å ha drømt om minimalisme og rå betongvegger på kjøkkenet, bor jeg nå sånn som dette:
Og ikke nok med at vi har et trehus fra 1924, jeg er også 'blitt prikkete'! Hva har skjedd med meg???
Sånn ser det ut når jeg er klar for lunsj med en venninne nå til dags:
Prikkete GreenGate-kopper (som jeg har fått i bursdagsgave av verdens skjønneste venninner) står nå pyntet med en yndig rose i fullkommen forening med den 'noe' blomstrede og akk så vidunderlige duken fra Pip.
Teen serveres ikke lenger rett fra stålkannen fra Alessi. Neida, den får seg en tur innom kunsverket til Pip den også:
Hva som har skjedd på veien er det ikke godt å finne noen forklaring på. Faktisk må jeg tygge litt på det og overlater til dere å gi meg deres teorier på følgende problemstilling:
Hvordan kan en betongelskende minimalist på forholdsvis kort tid bikke over til å bli en helfrelst prikkete- og småblomstret-tilhenger?
Noen stikkord som kan hjelpe dere i arbeidet:
-alderen?
-synet (her kan vi tenke begge veier: er det blitt skarpere eller svakere?)?
-fornuften (her kan vi også tenke begge veier: er den forbedret eller forsvunnet?)?
-markedskrefter og gode pr-byrå som utnytter en stakkars lettpåvirkelig sjel?
Jeg overlater til dere å konkludere...
Til slutt i dag vil jeg komme med to ps-er:
PS1: Det tidligere romdelingsprosjektet vårt har hittill ikke vært noen suksess. Lillebror vekket storesøster flere ganger hver natt og og er nå degradert til gangen:
PS2:
Har funnet frem igjen gamle kunster og har laget bryllupskort i dag. På utsiden var jeg så freidig at jeg rev ut litt av en fillete ordbok fra 1887 (for ordens skyld: den er kjøpt på loppemarked og var altså fillete FØR jeg rev i den i dag). Tenkte det var romantisk å lime på forklaringene på ordet 'love'. Det ble jo veldig fint!
Men... Når jeg ser på bildet nå, og leser skikkelig gjennom hva som står der, så blir jeg litt i stuss over hvor klokt det egentlig var:
'I will fight him for ____ (love); blot for at have den tilfredsstillelse at prygle ham
uden at der gøres nogen indsats...' La oss håpe brudeparet ikke finleser utenpå kortet....
Birthemor, du er blitt voksen!
SvarSlettMin stil har også forandret seg radikalt fra 2007 til 2011 både når det gjelder interiør og hage. I en hage er det heldigvis lett å omkalfaltrere. Stive bed kan bli så løs at det halve hadde vært nok.
Men det er litt mer stress å omgjøre en gammel trevilla til et moderne funkishus. Hiv ut alle sprossene, sett opp forskaling rundt hele huset og fyll i betong, sag av taket. Da begynner det å likne dine gamle drømmer.
Personlig synes jeg ditt nye hus ser vidunderbart ut, og tror du på sikt vil være glad for at du valgte dette fremfor betong og plast (helt til alt vedlikeholdet begynner...). Så vidt jeg har sett har du blandet litt moderne med litt gammeldags og det er jo da det blir personlig stil!
Bedre den veien du gjør det enn om et supermoderne funkishus skulle ha blondegardiner, knirkende furugulv og rosemalte vegger...
Fint bryllupskort! Forresten, hva gjør man egentlig når man "prygler" noen?
B*
:-) Tipper det hadde vært lekkert med furu-brystningspanel i et moderne betonghus...
SvarSlettAng å prygle noen, så tror jeg det er sånt som karfolkene gjør mot hverandre etter en lang kveld på bygdas danselokale når den ene har tatt damen til den andre. For eksempel.
Hilsen Birthemor.
Takk Birthemor. Da får jeg håpe jeg aldri blir pryglet... Glemte vel å si at spesielt bildet ditt av inngangspartiet med lykter og greier var av ypperste lekkerhetsgrad! Dessuten var tekannen behagende for oss som liker blomster (og te). Kan man forresten ha kaffe i den også?
SvarSlettHilsen stjerne med interesse for Blomster som ønsker å være anonym, ihvertfall i dag...