Alle andre blogger, så hvorfor ikke meg? Men så spørs det da, hvor interessant det er å lese om alle oppussingspåfunnene mine (og de påfølgende reaksjoner fra mannen...), alle de (synes jeg) herlige tingene ungene finner på, alt det spennende som skjer i livet til en 4-barnsmor i utkanten av en passe stor by i et passe lite land...
Men heldigvis har blogger den fine funksjonen at de bare er der. De hopper ikke på deg og biter seg fast i beinet ditt helt til du lover å lese dem. De bare er der. Og her er jeg og håper at noen har lyst til å lese noe av det jeg skriver. Og enda bedre, at noen kanskje til og med synes det er artig å lese!
Dette kan jeg helt fint klare å følge med på:-) Og som du sier; Den er jo der. Kjempefin blogg snuppa, jeg kommer meg jo aldri på besøk til deg så da blir det her istedet. Vi har jo kontakt med fire års intervaller, og nå er vi visst langt nedi en dal. Plutselig så står jeg på trappen din igjen og da er det vel kommet flere barn og barnebarn og nye adresser og jobber og sånt. Vi sees. Klem fra Henriette
SvarSlett