Bryllupsfeber (eller: Har du lyst, har du lov, kapittel 2)

Globetrottere som vi er, så har vi vært i London i påsken. Noen stikker til fjells. Andre trekkes mot sjøen. Vi dro til London. 27 grader, sol og t-skjorte er jo ikke å forrakte i april?

Men skjerpings, Birthemor, du skulle jo skrive om interiør - liksom... Så her er litt om interiør:

I 2.etasje har vi en laaaang gang. Hva kan man bruke en sånn laaaang gang til? Ikke kan du henge bilder på veggene, for da river ungene dem bare ned når de springer forbi. Ikke kan du ha bokhyller der, for da er det ikke passasje for folk som veier mer enn 55 kg eller har mer enn 29 tommer i livvidde...

Den lange gangen er vel i grunnen det kjedeligste rommet i huset vårt. Eller rettere sagt; den VAR det kjedeligste rommet i huset vårt. For nu har heldigvis den uheldige gangvandrer fått noe å strekke seg mot på sin laaaange ferd. Nå kan han/hun skimte noe langt der fremme og tenke "hva er det der? Hvis jeg holder ut denne laaaange gangen, så får jeg se hva som faktisk er der fremme! Dette gleder jeg meg til!" (Slik forventer jeg at gjester som forviller seg opp i gangen min heretter alltid vil tenke)

Allerede nå kommer vi innom dagens moral. Den er som følger - og atter en gang -
HAR DU LYST HAR DU LOV! :-) Fordi:

Jeg er egentlig en veldig grei og skikkelig jente (når er det egentlig på tide å slutte å kalle seg jente, og gå over til begrepet dame???), men av og til popper det frem en liten rampe-guri her også. Plutselig en dag var jeg kommet til et punkt hvor jeg følte at huset vårt var i ferd med å bli FOR skikkelig. Blonder på duker og småblomstrete kjøkkenhåndklær holdt på å ta over hjemme-universet. Her måtte noe gjøres!

Redningen fantes på http://www.epla.no/ og de herlige fatene til Simsalabim. Ikke noe snill pike her nei!

Bildet taler vel for seg... Får bare håpe at ingen (red mrk: samboeren min) føler for å servere meg middag fra Hurpe-fatet en vakker dag... Det øverste fatet er forøvrig ikke fra epla, men fra LittleDiva-serien. De har mye leopard-mønster og sånt, der er ikke jeg helt, men dette fatet var jo litt skjønt da? (Men som jeg gjentar til det kjedsommelige; har du lyst, har du lov, så hvis DU liker leopard...)

Men veggen manglet fortsatt noe....

Selv dere som ikke har vært i England i det siste vet gjerne at det er noe i gjære der for tiden? Man måtte være både blind, nedsløvet av tre dager uten vann og mat eller kun 7 måneder gammel for å ikke få med seg at noen millioner mennesker har heftig bryllupsfeber. Og gjett om ALLE butikkene var preget av dette? Den ene souveniren mer corny og kitchy enn den andre. Jeg klarte å løsrive meg fra fullt middagsservice, sofaputer og kjøkkenhåndklær med bilde av brudeparet, men noe måtte jo bare lure seg ned i kofferten min. Så nå skal min kjære og jeg drikke Earl Grey av krus med Will&Kate, og den neste som vandrer i 2.etasjen vår kan nyte synet av det siste tilskuddet i fat-familien vår:

Jeg gjentar: Har du lyst, har du lov!


Så da gjenstår det bare å ønske våre venner William og Catherine hjertelig tillykke med den store dagen på fredag. Westminster Abbey har bare 4 kilometer langt kirkegulv og ikke flere enn noen hundre millioner tv-seere får med seg hver minste ting dere gjør den dagen - ikke noe å være nervøs for! Gratulerer! Vi feirer med å bytte ut Earl Grey med champagne, selvsagt i Will&Kate-krusene våre!