Dagen før dagen.

Så var det dagen før dagen. Og alle her i huset vet at det er ikke dagen før hvilken som helst dag. Det er selvsagt dagen før 17.mai. Vi er en 17.mai-familie. Vokst opp med å bli vekket av hornmusikk og salutt tidlig om morgenen. Fra mors cd-spiller på meget høyt volum... Rart med det, hvordan ting som man i ungdomstiden opplevde som ganske fryktelige og pinlige, i voksen alder fortoner seg som festlig... Stakkars barna mine...

I går var vi i konfirmasjon. Veldig kjekt! Men... Er det rettferdig å invitere til konfirmasjon 2 dager før 17.mai? Og påføre slekt og venner 4 dager med tilnærmet kontinuerlig flekkfjerning og stryking???

Men nå er det klart! Flagg, sløyfer og hårbånd (i beste nasjonalromantiske stil) er strøket og venter på spisebordet:

"Lappelampen" har for anledningen fått selskap av bestemors gamle kransekakeflagg:

Tavlen er naturligvis også dekorert, denne gang i god Margrete Munthe-ånd (tidligere i dag stod det teksten til en annen av hennes sanger der: Jeg skriker ikke jeg, fordi om jeg må vaske meg...):

Tavlen vår er genial! Her kan mor tegne og kose seg, og etterhvert som ungene ikke oppfører seg etter mors oppførsels-norm, kan man sende dem budskap i skriftlig form. Margrete Munthe har jo for eksempel mange gullkorn å komme med...

Men hva er dette for sure miner?
Nei, jammen tror jeg du går og griner!
Du vet da, når du er sint og lei,
% så kan ingen bli glad i deg! %

Nei, jeg skal si deg at ingen liker
de stygge barna som går og skriker,
for skrikerunger det har vi nok,
% på Blokksberg sitter en diger flokk. %

Kom hit og vis meg det bli'e fjese',
og tørr så øyne og kinn og nese,
og hvis du lover å være snill,
% så lover jeg at jeg synge vil. %

Noe sier meg at det er litt mer allright å være barn i dag...

God 17.mai og gratulerer med dagen!

PS. Flekker på duken. Beklager en noe sær plassering av lysestakene i morgen...