søndag 8. mai 2011

Pappsløyd (Eller: Hvordan sy uten å sy 2)

Året er 1985. Klasse 4A ved en passe stor skole i en av Bergens noenlunde sentrale bydeler tripper på rekke utenfor sløydsalen, klare for livets aller første sløydtime. Luften sitrer av forventninger om spiker, plank og sagflis. Det dufter av drømmer om dørskilt, fuglekasser, skrin og skjærefjøler.

Sløydlæreren ankommer i sin blågrå lagerfrakk og døren til det aller helligste åpnes. Klasse 4A stiger inn og trekker begjærlig til seg synet av høvelbenker, verktøyskap og en bunke med papp. Hva??? Papp?!?

Akkurat ja; papp... For her er den grelle virkeligheten: før man slipper til med høvel og hammer, så må man øve seg. På papp. På sparebøsser i papp. Kledd med verdens styggeste grå tapetrester. Ord blir fattige.

Året er 2011. I et passe stort hus i en av Bergens noenlunde sentrale bydeler tripper en rastløs mamma rundt og lurer på hva hun skal finne på. Boken hun begynte på i forrige uke er egentlig ganske kjedelig, tv-programmet lite innbydende og mannen er bortreist. Da faller øynene på en bunke med papp og gamle minner kommer flommende. Frem med saksen!




Husket til og med sløydlærerens gamle triks med å skjære forsiktig i pappen for å få fine bretter! Men om du tror det blir sparebøsse denne gangen også, så tar du feil. Sparebøssen anno 1985 hadde nemlig den kjedelige egenskapen at den måtte rives opp for å tømmes, og derpå snikes ut i boss-spannet dagen før tømming for at det ikke skulle oppdages av husets voksne, så denslags frister ikke til gjentakelse...

Derimot: I en lekker, men akk så lite prisgunstig, interiørforretning i den samme bydelen like utenfor Bergen selges det noen utrolig fine håndsydde fuglehus. Har dere sett dem? Disse fuglehusene har vært gjenstand for min sikling i ganske lang tid nå, men ettersom de har den fornøyelige prislapp av 1500 kr +++, så har de fått stå fint i fred i forretningen. Kanskje pappsløydkunnskapen min kan hjelpe meg på veien mot mitt eget fuglehus???

Noen kveldstimer senere er resultatet klart og dagens moral er som følger:
Man skal altså ikke fnyse av gamle sløydlæreres kunnskaper, plutselig en dag får du faktisk bruk for dem!

Nedenfor kan dere nyte bilder av resultatet, med enkle gjør-det-selv-tips underveis. Denne gangen har jeg "sydd" med dobbelsidig tape og splittbinders...

Og dere:
Please, do try this at home!


Husets deler er knyttet sammen med bånd. De er festet med splittbinders.

Huset henger i trappen og har bl a fått selskap av et
hus som jeg kjøpte på salg hos Kremmerhuset.
Må ellers nevne at det å hamre i veggen med sovende barn
i huset, det er risky business! Denne gangen gikk det bra...


Lenger nedi trappen står denne skjønningen.
Nok en interørgjenstand rekvirert fra en
leketøysforretning...
I likhet med dette, har også mitt hus avtagbart tak
slik at man kan gjemme små hemmeligheter inni.
Fint, fancy og funksjonelt!


Ugle, tall og tekst er skrevet ut på
"t-shirt print"-papir. Uglen er strøket rett på,
mens tekstene er festet på hvitt stoff og etterpå
limt med dobbeltsidig tape. Rufset til kantene
for å dekke over at jeg ikke gadd å sy...


:-)





2 kommentarer:

  1. Artig formulert!

    Vi kan altså takke pappsløydlæreren din for dette nusselige fugleburet? Ser jeg feil eller er dette et fuglebur man IKKE kan fly inn i? Kom denne sløydlæreren aldri langt nok ut i pensum til at dere lærte å bruke hull-borr? Synes litt synd på denne "nesten hvite" undulaten deres...

    Lurer på om jeg noen gang vil få bruk for det vi lærte i metallsløydtimene i åttende? Læreren var alltid rød på nesen og luktet av Dobra. Alle guttene bortsett fra meg lagde KUN ninjastjerner i ly av lærerens døsige blikk...

    Mens jeg smidde de vakreste vedkorger og lysestaker...

    SvarSlett
  2. Kjære deg. Dette er et liksom-fuglehus til en liksom-fugl. Ergo ingen behov for åpning.

    Og ang den metallsløydlæreren? Hadde han sminket nesen sin, sier du???

    SvarSlett